Hopp til hovedinnhold
KjerringøyHistorielag, til forsiden

Lokalhistorie

Kjerringøys historie

Fra kirkested og skipperleie til et av de rikeste handelsstedene i Nord-Norge, og en egen kommune i nesten seksti år. Her er hovedlinjene i historien om Kjerringøy.

Kjerringøy handelssted med fjell og sjø
Foto: Øyvind Nohr Søderbom, CC BY-SA 3.0

Et gammelt samlingssted

Kjerringøy ligger nord for Bodø, på andre siden av Mistfjorden. I dag tar det en halvtime å kjøre dit fra Bodø, med ferje fra Festvåg til Misten.

Navnet er gammelt. Rundt 1430 ble stedet skrevet «Kellingarøy», og det var opprinnelig navnet på en gård.

Kjerringøy har vært kirkested i alle fall siden 1500-tallet. Den eldste kjente omtalen av kirken er fra 1589, men kirkestedet kan være eldre. På 1600-tallet var stedet et skipperleie og en markedsplass for båtene som gikk langs kysten.

Tidslinje

Kjerringøy gjennom tidene

  1. 1589

    Kirken omtales

    Den eldste kjente omtalen av kirken på Kjerringøy. Kirkestedet kan være enda eldre.

  2. 1775

    Første bevilling

    Johannes S. Bernhoft får handelsbevilling, og handelen begynner i det små.

  3. 1803

    Sverdrup kjøper

    Christen Sverdrup kjøper stedet, reiser nye bygninger og setter fart i fiskehandelen.

  4. 1859

    Zahl-tiden

    Anna Elisabeth gifter seg med Erasmus Zahl. Sildefisket gjør handelsstedet til et av de rikeste i landsdelen.

  5. 1883

    Ny kirke

    Dagens kirke står ferdig. Zahl ledet arbeidet, og kirka fra 1763 blir revet.

  6. 1906

    Egen kommune

    Kjerringøy blir egen kommune med 854 innbyggere.

  7. 1942

    Fredet

    Bygningene på handelsstedet blir fredet 30. mai.

  8. 1959

    Museum

    Nordland fylkesmuseum, i dag Nordlandsmuseet, overtar handelsstedet.

  9. 1964

    Del av Bodin

    Kommunen blir lagt ned. Det meste går til Bodin, som blir en del av Bodø i 1968.

  10. 2011

    Historielaget

    Kjerringøy Historielag blir stiftet 8. januar.

Hovedbygningen på Kjerringøy handelssted i 1948
Foto: Halvor Vreim, 1948 / Riksantikvaren

Kjerringøy handelssted

Fisk, jekter og storhandel

Kjøpmennene på Kjerringøy kjøpte fisk fra Lofoten og resten av Nordland, tørket og saltet den og fraktet den sørover til Bergen med jekter. Tilbake kom varene folk langs kysten trengte. Handelsstedet hadde også bevilling til å gi husly til reisende.

Handelen var beskjeden fram til rundt 1820. Da tok den seg opp, og fra rundt 1860 ga sildefisket store inntekter. Handelsstedet var på sitt rikeste rundt 1875. Etter det gikk det sakte nedover, og handelen tok slutt på 1950-tallet.

Bygningene ble fredet 30. mai 1942, og i 1959 overtok Nordland fylkesmuseum, i dag Nordlandsmuseet. Museet har 15 fredede bygninger, et stort arkiv og over 8000 gjenstander, blant dem en nordlandsbåt fra 1820.

Besøk handelsstedet
Kjerringøy kirke, en hvit trekirke
Foto: Grant from Oslo, Norway, CC BY-SA 2.0

1859 til 1900

Erasmus Zahl

Erasmus Zahl (1826–1900) var fra Dønna og kom til Kjerringøy som ung mann. I 1859 giftet han seg med Anna Elisabeth, datteren til Christen Sverdrup. Hun hadde drevet handelsstedet alene etter at hennes første mann, Jens Nicolai Ellingsen, døde i 1849.

Under Zahl ble Kjerringøy et av de rikeste handelsstedene i Nord-Norge. Han ledet arbeidet med den nye kirka, som sto ferdig i 1883, og sørget for at Kjerringøy ble eget prestegjeld i 1887. Han ga også jord til prestegård og opprettet et fond for de fattige i bygda.

Zahl støttet den unge Knut Hamsun økonomisk. Hamsun brukte ham senere som modell for handelsmannen Mack i «Pan», «Sværmere» og romanene om Benoni og Rosa.

Anna Elisabeth døde i 1879 og Erasmus Zahl i 1900. Familiens gravsted ligger ved Kjerringøy kirke. Det ble restaurert i 2024, og restaureringen ble markert av Kjerringøy menighetsråd, Nordlandsmuseet og historielaget.

1906 til 1964

Egen kommune i 58 år

Kjerringøy ble egen kommune 1. januar 1906, med 854 innbyggere og et areal på 174 kvadratkilometer.

1. januar 1964 ble kommunen lagt ned. Det meste av Kjerringøy, med 524 innbyggere, ble slått sammen med Bodin, mens Brennsund, med rundt 30 innbyggere, gikk til Steigen. 1. januar 1968 ble Bodin en del av Bodø kommune.

Folketallet har gått opp og ned. I 1865 bodde det 431 mennesker på Kjerringøy, i 1890 bodde det 890 og i 1946 752. I dag bor det rundt 350 mennesker her.

1869 til 1949

Utvandringen til Amerika

I perioden fra 1869 til 1949 reiste minst 376 personer fra Kjerringøy til Amerika. 61 av dem kom tilbake for å bosette seg i Norge, flere etter mange år på den andre siden av havet. For et lite lokalsamfunn var utvandringen et stort og merkbart tap av innbyggere.

Les om foredraget om utvandringen

Kjerringøy i dag

Film, museum og bygdeliv

Handelsstedet og landskapet rundt har vært kulisse for flere filmer, blant dem «Benoni og Rosa» (1973), «Telegrafisten» (1993), «Pan» (1995), «Gåten Knut Hamsun» (1996) og «Jeg er Dina» (2002).

I 2000 fikk Kjerringøy en europeisk pris for bygdeutvikling. Handelsstedet er i dag et museum som holder åpent om sommeren.

Bilder

Handelsstedet i 1948

Bildene er tatt av Halvor Vreim for Riksantikvaren i 1948.

  • Handelsstedet sett fra land.
  • Hovedbygningen og brygga.
  • Sjøhus på stolper ved handelsstedet.
  • Hus med torvtak.

Del historien

Har du bilder eller historier fra Kjerringøy?

Mange av de beste historiene ligger i fotoalbum og skoesker. Historielaget skanner gamle bilder og gir originalene tilbake.

Les merTa kontakt